Sånn fant vi Ymer i natt da vi skulle legge oss... Han nektet plent å flytte seg, latet som om han var stokk døv. Teddy bestemte seg for å plage han vekk og la seg oppå han. Resultat: Ymer slapp en liten vind som fikk gardinene til å blafre og blomstene til å visne...
King of my castle, master of my domain...
Ikke møkkete, men blå og grønn etter jeg tryna forrige uke da jeg ble løpt ned bakfra av Ymer. Knakk som en råtten furu i stormen... Note to self: Snu ikke ryggen til 25 kilo hund som kommer mot deg i 130 km/t.
Hehe, typisk nybegynnertabbe ;-)
SvarSlettMan må følge med litt mer når man har stor hund ja :D